Eidsvoll – Oslo stod på programmet i år som vanlig. Som
enslig deltaker fra RSK var taktikken å ligge langt fremme uten å bruke for mye
krefter, da dette rittet skulle gjøres opp i en spurt. Det var nytt av året at
målgang var flyttet til Østre Aker vei, noe som jeg syns var en god idé.
Tidligere har avslutningen vært et sjangsespill på om man kom seg helskinnet
frem de siste 500 meterene.
Rittet hadde sin normale fremtoning. Det gikk veldig fort
fra start da IF Frøy satt foran med 10 mann. De hadde et par forsøk på å komme
seg av gårde med to mann, men det var heldigvis flere i feltet som var våkne.
Det var god medvind i år så tempoet var ganske høyt, men det virket ikke så
hardt. Like ved Gardermoen lå jeg i front, og der er det to rundkjøringer vi
skal igjennom for å komme oss over E6. Etter rundkjøringene hadde jeg fått en
luke på nærmere 100 meter, så da var det bare å holde trykket en stund til.
Passet på at jeg ikke dro på meg mye syre, men at de andre måtte jobbe for å
hente meg inn igjen. Noe de gjorde etter hvert.
Frognerbakkene var det neste på menyen og her holdt jeg meg
i front for å holde et jevnt, høyt tempo. Ingen støtet i den første lange
bakken og heller ikke i den korte som kommer rett etterpå. Av erfaring vet jeg
at den tredje knekkeren som kommer er hard dersom man så vidt har kommet seg
over de to første med feltet, så jeg rykket i fra og fikk med meg 3 stk.
Problemet var at to av de ikke var interessert i å kjøre, så vi ble nok en gang
hentet. Neste bakke er opp fra Olavsgård på E6. Like før vi kjørte ned på E6
var det en som stakk av gårde, men jeg/vi anså ikke det som noen stor trussel
når han gikk så tidlig. Nesten hele bakken lå jeg i front og kjørte, nok en
gang såpass rolig at jeg ikke dro på meg syre, men det gikk relativt fort allikevel.
31 km/t i snitt opp den bakken :) Vi hentet utbryteren 200 meter før toppen og
alt har foreløpig gått som forventet. I medvinden på Østre Aker vei gikk det
fort, og flere forsøkte å støte seg fra tetgruppa på ca 20 stk. Jeg hadde plass
helt innerst mot midtdeleren og lå vel i 3. posisjon da jeg bestemte meg for å
åpne spurten. Det ble litt trangt inn mot gjerdet så jeg måtte en liten tur
innom bremsen på vei frem, og da jeg var kommet meg foran kom det to stk fra
Frøy i full fart på høyresiden. Jeg forsøkte å komme meg opp i dragsuget der,
fikk lagt på et gir til og var opp på siden på nr 2, men det var litt for kort
vei frem. Det ligger to matter over veien, og jeg var nr 3 på matte nr 1 og nr
2 på den siste matta, så det manglet bare 2 meter med oppløp før jeg hadde
blitt nr 2.
Litt surt å høre at han som vant nesten datt av opp fra
Olavsgård, så det er noen tanker om ting man kunne gjort annerledes, men man må
vel si seg fornøyd med 3. plass, selv om målet var å vinne. Men man vinner ikke
ritt uten at det klaffer 100 %, så man får prøve igjen til neste år.
Morten
